TENESTER

Tenester

Psykososialt samarbeid med par, familiar og enkelt personar.

Systemisk praksis er ein måte å forstå og prata om psykososiale, relasjonelle vanskar, og er aktuell i alle situasjonar der menneskelege relasjonar er tema. Psykososialt samarbeid er ei terapeutisk tilnærminga  som er individuelt tilpassa klienten. 
Kvar og ein av oss er unik.

Eit terapeutisk samarbeid startar med å bli kjent og etablera ein trygg relasjon. Vidare avtaler me
tid, stad, rammer og struktur for framtidige møter.  Kven som skal møtast, kor ofte skal me møtast, og me set ei tentativ behandlingstid og antall terapitimer.



Tenester

Psykososialt samarbeid med par, familiar og enkelt personar.

Systemisk praksis er ein måte å forstå og prata om psykososiale, relasjonelle vanskar, og er aktuell i alle situasjonar der menneskelege relasjonar er tema. Psykososialt samarbeid er ei terapeutisk tilnærminga som er individuelt tilpassa klienten. 
Kvar og ein av oss er unik.

Eit terapeutisk samarbeid startar med å bli kjent og etablera ein trygg relasjon. Vidare avtaler me
tid, stad, rammer og struktur for framtidige møter. Kven som skal møtast, kor ofte skal me møtast, og me set ei tentativ behandlingstid og antall terapitimer.

BARN, TENÅRINGAR OG UNGE

Alle barn, tenåringar og unge treng sterke, trygge, gode, kloke og smarte vaksne som vil dei vel. Alle foreldre ønsker og vil det beste for barna sine. Foreldre treng tru på seg sjølv i foreldrerolla.  Barn og unge treng tru på seg sjølv. Det er noko av det største i livet å få barn, det er også ei av dei største utfordringar å ha barn.  Det er så mykje ein skal forhalda seg til, så mange valg, så mange ganger ein kan kjenne seg usikker, og dei fleste spørsmål er uten fasitsvar. Livsfaser og overganger kan nokre gonger vera utfordrande og ein treng støtte frå fagperson. Det må ikkje vera krise for å ta kontakt. Opplever du til dømes vansker med endringer i familien som å få søsken, å starta på skulen, samlivsbrudd, å mista noko eller nokon, sjukdom hos deg sjølv eller andre, sorg, stress, redsel, frykt/angst eller anna ta kontakt for ein prat. 

BARN, TENÅRINGER OG UNGE

Alle barn, tenåringar og unge treng sterke, trygge, gode, kloke og smarte vaksne som vil dei vel. Alle foreldre ønsker og vil det beste for barna sine. Foreldre treng tru på seg sjølv i foreldrerolla. Barn og unge treng tru på seg sjølv. Det er noko av det største i livet å få barn, det er også ei av dei største utfordringar å ha barn. Det er så mykje ein skal forhalda seg til, så mange valg, så mange ganger ein kan kjenne seg usikker, og dei fleste spørsmål er uten fasitsvar. Livsfaser og overganger kan nokre gonger vera utfordrande og ein treng støtte frå fagperson. Det må ikkje vera krise for å ta kontakt. Opplever du til dømes vansker med endringer i familien som å få søsken, å starta på skulen, samlivsbrudd, å mista noko eller nokon, sjukdom hos deg sjølv eller andre, sorg, stress, redsel, frykt/angst eller anna ta kontakt for ein prat. 

INDIVIDUELLE SAMTALER

Alle mennesker er på leit etter balanse i livet ,det må vera samsvar mellom oppgåver og ressurser, og me må kjenne oss emosjonelt komfortable. Det vil som oftast variera og svinga, men me ynskjer å vera innafor våre grenser for trivsel og meistring. Me vil også oppleve vekst, utvikling og stetta behovet for å høyre til. Nokre gonger vert me utsett for meir stress enn me kan makte. Det kan opplevast som kaos der me mistar oversikt og retning. Ein opplever seg åleine, fortvila, einsam, trist, at livet vert strevsamt. Ofte er det summen av mange påkjenningar som får ein ut av balanse.

Brudd i nære relasjoner, kjenne seg trist for å ikkje meistre, skamkjensle for å oppleva seg feil, dårlig samvet for å gjera feil, uro og rastløyse for å ikkje vera god nok. Tankane vert nedgraderande og destruktive. Det er ikkje lett å finna ei enkel årsak til at me havnar i ubalanse. Det kan vera lettare å leita etter ynskjer og løysingar som gjer livet betre. Og det kan være kjekkare og meir givande å utforska dette saman med viktige andre.
 

INDIVIDUELLE SAMTALER

Alle mennesker er på leit etter balanse i livet, det må vera samsvar mellom oppgåver og ressurser, og me må kjenne oss emosjonelt komfortable. Det vil som oftast variera og svinga, men me ynskjer å vera innafor våre grenser for trivsel og meistring. Me vil også oppleve vekst, utvikling og stetta behovet for å høyre til. Nokre gonger vert me utsett for meir stress enn me kan makte. Det kan opplevast som kaos der me mistar oversikt og retning. Ein opplever seg åleine, fortvila, einsam, trist, at livet vert strevsamt. Ofte er det summen av mange påkjenningar som får ein ut av balanse.

Brudd i nære relasjoner, kjenne seg trist for å ikkje meistre, skamkjensle for å oppleva seg feil, dårlig samvet for å gjera feil, uro og rastløyse for å ikkje vera god nok. Tankane vert nedgraderande og destruktive. Det er ikkje lett å finna ei enkel årsak til at me havnar i ubalanse. Det kan vera lettare å leita etter ynskjer og løysingar som gjer livet betre. Og det kan være kjekkare og meir givande å utforska dette saman med viktige andre.

FAMILIE

Nokre gonger kan det oppstå relasjonelle vanskar i barn-foreldre samspelet. Eit døme kan vera barnet som visar utagerande adferd i nokre samanhenger. Foreldrer prøver å endre adferden til barnet med å sette strengare grenser. Eit resultat kan vere at barnet kan vise meir utagerende adferd. Foreldrene vert ueinige, og familiesamspelet vert som ein "vond sirkel". I slike situasjonar er det lett å kjenna på at ein ikkje strekk til i foreldrerolla. Og det kan gå hardt ut over barnet si sjølvkjensle.

I møte med familien vil mitt fokus være å lytte, sjå og stilla spørsmål. Det er meir nytteverdi og forstå alle sine reaksjoner, og saman leite etter andre måter å løyse vanskane på.



FAMILIE

Nokre gonger kan det oppstå relasjonelle vanskar i barn-foreldre samspelet. Eit døme kan vera barnet som visar utagerande adferd i nokre samanhenger. Foreldrer prøver å endre adferden til barnet med å sette strengare grenser. Eit resultat kan vere at barnet kan vise meir utagerende adferd. Foreldrene vert ueinige, og familiesamspelet vert som ein "vond sirkel". I slike situasjonar er det lett å kjenna på at ein ikkje strekk til i foreldrerolla. Og det kan gå hardt ut over barnet si sjølvkjensle.

I møte med familien vil mitt fokus være å lytte, sjå og stilla spørsmål. Det er meir nytteverdi og forstå alle sine reaksjoner, og saman leite etter andre måter å løyse vanskane på.



PAR

Har dynamikken i parforholdet endra seg ? Er det vanskar med å forstå, lytte til og prate med partneren? Kvardager kan være travle og fulle av oppdrag, oppgåver og ting ein skal og må. Jobb, barn, hus, aktiviteter, helse, økonomi og det som livet generelt måtte by på. Det er vanleg at energien i eit parforhold endrar seg med tida.  Det som gjer mest meining er at partane trivest, eller at ein treng støtte for eiga del, og kjenner individuell livsmeistring & livskvalitet. 

I samtale terapi med par er mitt fokus å skape kontakt med begge parter i forholdet. Videre setje i gang sjølvrefleksjon, og lytte til kvarandre, for så og sjå etter eige bidrag til medansvar for samspelet. Det er alltid muligheter, valg og utviklingsperspektiver i eventuelle vansker. 

PAR

Har dynamikken i parforholdet endra seg ? Er det vanskar med å forstå, lytte til og prate med partneren? Kvardager kan være travle og fulle av oppdrag, oppgåver og ting ein skal og må. Jobb, barn, hus, aktiviteter, helse, økonomi og det som livet generelt måtte by på. Det er vanleg at energien i eit parforhold endrar seg med tida. Det som gjer mest meining er at partane trivest, eller at ein treng støtte for eiga del, og kjenner individuell livsmeistring & livskvalitet. 

I samtale terapi med par er mitt fokus å skape kontakt med begge parter i forholdet. Videre setje i gang sjølvrefleksjon, og lytte til kvarandre, for så og sjå etter eige bidrag til medansvar for samspelet. Det er alltid muligheter, valg og utviklingsperspektiver i eventuelle vansker. 

VEILEDNING/RÅDGJEVING

Det hender rett ofte at det vert samlivsbrudd mellom foreldre, og familien vert dermed endra. Barna bør likevel ha det trygt og godt hos både mor og far. Det er ikkje alltid like lett å samarbeide med "eksen" om felles barn. Barn har lett for å tilpassa seg og har vanlegvis ikkje vondt av å flytte mellom mor og far, derimot har dei vondt av negativ stemning hos den eine forelderen mot den andre forelderen. Barna ynskjer framleis vera saman både med mor og far, og har trang for trivsel for å vera i normal utvikling. Det er derfor av stor tyding at foreldre kan samarbeida sjølv etter samlivsbrudd. I veiledning er det fokus på korleis foreldra kvar for seg kan bidra til eit betre samarbeid om barna. Innhaldet i terapien kan ta utgangspunkt i konkrete situasjonar der konfliktar ofte viser seg å vere gjentakande. Til dømes korleis skal overlevering foregå? Korleis planleggje ferier med barna? Kor mykje skal den nye partnaren bestemma? Kvifor er barna lei/trist etter helga hos mor eller far?

I samtaleterapi som veiledar/rådgjevar ser eg mi rolle som den som har fokus på prosessen og måten ting blir løyst på, der innhald og avtaler vert avgjort av foreldrene. 

VEILEDNING/RÅDGJEVING

Det hender rett ofte at det vert samlivsbrudd mellom foreldre, og familien vert dermed endra. Barna bør likevel ha det trygt og godt hos både mor og far. Det er ikkje alltid like lett å samarbeide med "eksen" om felles barn. Barn har lett for å tilpassa seg og har vanlegvis ikkje vondt av å flytte mellom mor og far, derimot har dei vondt av negativ stemning hos den eine forelderen mot den andre forelderen. Barna ynskjer framleis vera saman både med mor og far, og har trang for trivsel for å vera i normal utvikling. Det er derfor av stor tyding at foreldre kan samarbeida sjølv etter samlivsbrudd. I veiledning er det fokus på korleis foreldra kvar for seg kan bidra til eit betre samarbeid om barna. Innhaldet i terapien kan ta utgangspunkt i konkrete situasjonar der konfliktar ofte viser seg å vere gjentakande. Til dømes korleis skal overlevering foregå? Korleis planleggje ferier med barna? Kor mykje skal den nye partnaren bestemma? Kvifor er barna lei/trist etter helga hos mor eller far?

I samtaleterapi som veiledar/rådgjevar ser eg mi rolle som den som har fokus på prosessen og måten ting blir løyst på, der innhald og avtaler vert avgjort av foreldrene. 
Share by: